Høy IQ - et tabubelagt talent



Mensa er en organisasjon med streng taushetsplikt om medlemmene. Facebookgruppene er hemmelige, og selv om Mensa Norge teller ganske mange medlemmer etter hvert er det få som står fram "offentlig". Å være flink til å spille fotball, synge eller danse er stuerent. Men å være flink til å løse logikkoppgaver, matematikk, og å flyte gjennom skolen uten å måtte anstrenge seg, det er forbudt. Nærmest tabu. Å være skoleflink er kun lov om du må jobbe hardt for det. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er det ikke like sosialt akseptert å være smart som det å være flink til å synge? Begge er jo i stor grad et medfødt talent.

Barn som lærer seg å lese som fireåringer risikerer å få nedsettende karakteristikker som nerd, professor og bedreviter slengt etter seg av voksne mennesker. Er noen smartere enn ens eget barn, kan det virke som at enkelte nærmest ser det som en persolig fornærmelse. På knapt noen andre arenaer gjelder  Janteloven like sterkt som det å være smart. Hvorfor blir det å være smart sett på som en trussel snarere enn en ressurs i samfunnet? Handler det om at når man oppfatter andre som smartere enn seg selv så står man i umiddelbar fare for å bli "lurt" på et eller annet vis? At det å være smart er det samme som å ha uærlige hensikter? Er det et godt eksempel på at på seg selv kjenner man andra, altså "hadde jeg vært smart nok til å lure/svindle meg oppover i verden hadde jeg gjort det"? I såfall røper det jo langt mer om ens egen moralske og etiske retningslinjer enn den andres.

Mange hevder at høy IQ betyr lav sosial intelligens, og legger til at de er nå jammen er glade de ikke er for smarte. Mange studier har derimot konkludert med det motsatte, nemlig at høy intelligens faktisk korrelerer med høy sosial intelligens. Kanskje har det noe med at mange smarte vet så utmerket godt hvordan janteloven fungerer at de mer eller mindre bevisst toner ned alle ytre tegn på at de er intelligente, og dermed fremstår som helt gjennomsnittlige for de fleste. I tillegg så har man også den faktoren at svært mange med høy intelligens ikke nødvendigvis vet det selv - og ikke oppfattes de slik av andre heller. For de fleste vil nemlig svært mange intelligente mennesker ikke fremstå som så mye smartere enn gjennomsnittet - om en ikke er intelligent nok selv til å gjenkjenne tegnene da. Mennesker med høy IQ har nemlig en egen radar for andre intelligente, og gjenkjenner hverandre ganske raskt. Mange svært intelligente kan til og med bli stemplet som dumme av gjennomsnittlige mennesker, fordi de ser sammenhenger som gjennomsnittsmennesket kanskje ikke er i stand til å se selv, og dermed avviser som bare "tull". Igjen ser man altså Dunning Kruger-effekten i praksis.

Opplæringsloven sier at alle barn, uavhengig av evner og forutsetninger, har rett til å få tilpasset opplæring på den skolen de hører til. Dette politiske prinsippet kalles likhetsskolen. Likhetsskolen innebærer at elever over hele landet får opplæring etter samme læreplan. (kilde: samfunnskunsskap.no). Vel og bra, men problemet er gjerne at dette gjelder elever med læreproblemer, ikke de som ligger milevis foran de andre i klassen. For disse elevene kan resultatet bli like ødeleggende som hos elever som sliter med å henge med pensumet. Intelligente barn er svært ofte meget kunnskapstørste, og kan bli frustrerte over at ting går så sakte framover at det oppleves som dørgende kjedelig å gå på skolen. Om man bare flyter gjennom ute å noen gang trenge å anstrenge seg lærer man heller ikke gode studieteknikker. Mange får da store problemer når de begynner på videregående og høyere utdanning, siden de faktisk aldri har lært å måtte jobbe med noe. Likhetsskolen blir i prinsippet ikke like muligheter for alle, men et krav om at alle skal være like. Satt på spissen kan man kanskje si at verden nok har gått glipp av svært mange vitenskaplige gjennombrudd ved å la janteloven og likhetsprinsippet kvele svært intelligente barn som kunne utrettet store ting om de hadde fått muligheten til å utvikle seg og lære i sitt eget tempo.

Verden består av flest gjennomsnittsmennesker, og det å være annerledes, det å avvike fra gjennomsnittet, blir nesten utelukkende sett på som negativt. Du skal ikke tro du ER noe, men samtidig glemmer man elegant at det ikke er gjennomsnittsmenneskene som driver verden framover. Vi kan hylle Newton, Edison, Tesla og Einstein i ettertid, men hvordan ble disse menneskene vurdert av sine samtidige? Sannsynligvis ble de sett på som noen raringer, kanskje til og med både dumme og gale, og som det aldri kom til å bli noe av.

 

#høyiq #intelligens #likhetsskolen #smart #tabu #forbudttalent #mensa #samfunn #likhetsskolen #dunningkrugereffekten

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits